Engelsk interiørpolitikk...

Hva er det egentlig som foregår der borte i England? Landet som har fostret noen av mine aller største idoler innen interiør, og som ifølge alle interiørmagasiner utviser en bombesikker stil og smak - som fryder våre hjerter og inspirerer oss til økonomiske utskeielser forbi tid & rom.
Så setter man seg på toget inn til London og gleder seg til å la landskapet og husene flyte forbi i et evig og frydefullt scenario à la House & Garden.....


I utkanten av London brister drømmen som en såpeboble i nordavind..... En blokk på 10 etasjer står som en påle i landskapet og SAMTLIGE vinduer prydes av et surrealistisk utvalg av ødelagte gardiner (sengetøy?), rullegardiner og persienner! Det er så gjennomført at jeg må skjekke lommeguiden for å kansje få bekreftet at det er en kunstnerisk installasjon?
Men, neida - Like etter sakker toget farten forbi en stasjon og jeg ser rett inn i et stuevindu med 3 FORSKJELLIGE GARDINER i ett vindu! Hallo? Hva skjer i mitt elskede England?


De andre bare ler av meg..... Snakk om å helle bensin på bålet. Etter et flammende interiørpolitisk innlegg ble det rimelig stille i vognen. Til og med de som ikke forstod norsk nikket ettertenksomt. Det internasjonale kroppsspråket lar seg ikke feiltolke.
Jeg roet meg etterhvert. Etter å ha besøkt Cath Kidston og Emma Bridgewater i favoritthandlegaten falt verden på plass igjen.


Og jeg jobber med et brev til den engelske regjering.... de trenger en Interiørminister!